Universitet - NMBU
På fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tilbys det bachelor- og masterstudier i skogfag.
Bachelorstudiet gir grunnleggende kunnskaper om skog, skogforvaltning og skogindustri. Du lærer om skogens biologi, økologi, skogbehandling og skogsteknikk, om trevirkets egenskaper og muligheter, og om produktutvikling og økonomi. Du har også gode muligheter til å spesialisere deg på et fagfelt som interesserer deg. Studiet gir deg kompetanse til å kunne planlegge skogbehandling og skogsdrift og til å bestyre en skogeiendom. Bachelorgraden gir deg også et godt utgangspunkt for videre masterstudier i Skogfag og andre nærliggende fagfelt ved NMBU, eller studier ved andre universiteter og høgskoler.
Masterstudiet gir mer spesialisering hvor du lærer om skogplanlegging og flersidig bruk av skog, samt vitenskapelig metode, organisasjon og ledelse. Dette er kunnskap som gjør deg i stand til å tolke og bruke andres forskning, og som gir et solid teoretisk grunnlag for en lederstilling, som mange havner i. I tillegg kan du velge ytterligere fordypning innen økonomisk, biologisk eller teknologisk retning. Med mastergrad i skogfag skal du kunne planlegge og lede virksomhet knyttet til skog, og kunne finne en bærekraftig balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Masterstudiet i skogfag gir deg mulighet til å få tittelen Forstkandidatsom i lang tid har vært en ettertraktet profil i skogbruket.
Jobbmulighetene for de med skogfaglig kompetanse på universitetsnivå er etterspurt i Norge, så vel som i det internasjonale arbeidsmarkedet. Aktuelle stillinger vil være lederstillinger innen offentlig og privat skogforvaltning, organisasjoner, privat næringsvirksomhet eller skogindustri. Du kan også bli konsulent for areal-, skog- og eiendomsspørsmål, eller jobbe innen forskning og undervisning.
Hva kan du bli?
Veiplanlegger i skogbruket
En veiplanlegger er ansatt i kommunen, i en organisasjon eller et privat firma som jobber i relasjon til skogbruket eller med infrastruktur/arealplanlegging. Yrket krever stor interesse for kart og digitale registreringsverktøy som GPS og GIS. Videre må de mestre en arbeidsdag i kombinasjon med kontorarbeid og feltarbeid. Som veiplanlegger må du ha god kondisjon og […]
En utmarksforvalter er ofte ansatt på store private- eller statseide eiendommer hvor arealet også har andre naturressurser enn skog. Det kan være store områder med uproduktiv skog, fjellområder eller spesielle landskap langs kystlinjen i Norge. Som utmarksforvalter arbeider du mye ute i felten, da en viktig del av jobben er oppsyn og kontroll over naturressursene. […]
Tømmermeglerne er ansatt i skogeierandelslagene eller hos en privat aktør som kjøper og videreselger tømmer. Skogbrukslederen og tømmermegleren har i mange tilfeller nokså like arbeidsoppgaver og jobber ofte sammen. Hovedansvaret til tømmermegleren er å kjøpe tømmer fra skogeieren og selge det videre til industrien. Yrket krever god kunnskap i økonomi og logistikk. Sentrale oppgaver for […]
Stillinger i departementene eller forvaltningen
Ansatte i departementene, direktorat eller den statlige forvaltningen arbeider som saksbehandlere eller ledere. Stillingskoden kan være rådgivere eller konsulenter. Deres viktigste oppgave er å være med i utformingen av lover og forskrifter, samt avgjøre enkeltsaker, knyttet til de naturbaserte ressursene jord, skog og utmark. De jobber også med fremstilling av saker som skal avgjøres politisk. […]
Skogsjef i skogeierorganisasjon
Skogsjefen har øverste ansvar for den skogbruksfaglige virksomheten i skogeierorganisasjonen. Stillingen omfatter også et faglig og administrativt ansvar for skogbruksledere og/eller skogkonsulenter. Organisasjonsstrukturen kan variere en del mellom de ulike organisasjonene. Det faktiske ansvars- og arbeidsområde for skogsjefen vil variere tilsvarende. Som skogsjef leder du mange ansatte og personlige egenskaper som evnen til å kunne […]
En skogforvalter er ansatt hos en større skogeier eller forvalter egen skog. Han/hun har ansvaret for alle ressursene på eiendommen. Det kan være produktiv og uproduktiv skog, fjellområder, vannressurser, jaktrettigheter eller bygninger. De viktigste arbeidsoppgavene er:
En avdelingsingeniør arbeider ofte med å lede tekniske arbeidsoppgaver, ofte organisert som egne prosjekter. De fleste jobber innenfor de offentlige instituttene som kartlegger naturressursene våre som for eksempel Skog og Landskap eller Statistisk sentralbyrå. Som avdelingsingeniør ved Skog og Landskap jobber Natalia med arealinformasjon. Hovedoppgaven er å ajourføre arealressurskart. Arbeidet består i å digitalisere ORT […]
Som forskningstekniker er du ansatt ved et universitet eller en forskningsinstitusjon. Hovedoppgaven er å planlegge, gjennomføre og registrere målinger knyttet til forskningsprosjekter. I perioder er arbeidsplassen din ute i skog og mark. Dette krever god evne til å arbeide selvstendig, under ulike vær og klimaforhold. Yrket krever også stor nøyaktighet og god evne til å […]
Fylkesskogmester er en gammel, ærverdig tittel, og kan i dag ha andre stillingsbenevnelser som rådgiver, seniorrådgiver, overingeniør. Som fylkesskogmester er du ansatt hos Fylkesmannen. Hovedoppgaven er å arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannens oppgaver innenfor skogbruk er knyttet til den langsiktige forvaltningen av skog […]
De fleste instruktører innen praktisk skogbruk er ansatt ved Skogkurs (Aktiv Skogbruk Instruktør). De kombinerer ofte dette arbeidet med et annet yrke i skognæringen. Som bakgrunn bør du ha en del erfaring fra praktisk skogbruk og ha pedagogisk interesse og legning. Du må være glad i å ha kontakt med mennesker og evne å bruke […]
En internasjonal konsulent er ofte ansatt i en bistandsorganisasjon eller andre organisasjoner som Skogselskapet, Norges Vel, Norskog, Skogkurs m.fl. Arbeidet består ofte i å heve kompetansen innenfor skogbruk og naturbruk eller bidra til etablering av en natur- og næringsbasert skognæring i et samarbeidsland. Kunnskapen inngår som en viktig del av arbeidet i å sikre en […]
Etter endt Bachelor- eller Masterprogram er det mulig å ta ettårig praktisk pedagogisk utdanning på heltid eller deltid. Dette gir deg mulighet til å jobbe som lærer i programfag på videregående skole med utdanningsprogram naturbruk. I programfagene på Vg2 skogbruk er undervisningen i sterk grad lagt opp som tema og prosjekter i kombinasjon av praktisk […]
En næringspolitisk rådgiver arbeider for å sikre eller påvirke de offentlig bestemte forutsetningene for den næringen de representerer. De fleste næringspolitiske rådgivere i skogbruket arbeider i NORSKOG eller Norges Skogeierforbund. Stillingen krever kunnskap om: En rådgivers viktigste oppgave er å synliggjøre skogbrukets mange verdier og næringens rolle i samfunnsutviklingen. Målet er å belyse utfordringene og […]
En skogbruksleder er ansatt i en skogeierforening eller hos en privat aktør som kjøper og videreselger tømmer. Skogbrukslederen er kontaktpersonen til skogeieren og har mange ansvarsområder avhengig av hva skogeieren trenger. De mest sentrale oppgavene er: Enkelte skogeiere velger også å sette bort forvaltningen av skogen til skogbrukslederen. Arbeidsdagen til skogbrukslederen er variert. Den gir […]
Skogbruksplanleggeren er ansatt i skogandelslagene. Deres arbeidsoppgaver har forandret seg mye de siste 10-15 årene. I dag registreres alle grunndata fra skogen ved hjelp av digitale verktøy. Skogbruksplanleggeren må derfor ha interesse for datahåndtering. Den ideelle skogbruksplanleggeren er flink til å kommunisere, interessert i data og glad i å være ute i frisk luft. Ingen […]
Skogbrukssjefen er ansatt i kommunen. I Nord-Norge og på Vestlandet kan en stilling dekke flere kommuner, mens i store skogkommuner på indre Østlandet kan det være to-tre medarbeidere med skogutdannelse i samme avdelingen. Skogbrukssjefens viktigste oppgave er å sørge for at Skogloven håndheves og at skogeieren får den faglige kunnskapen de har behov for. Ofte […]
En mastergrad i skogfag gir muligheter til å spesialisere seg videre med en doktorgrad i Norge. Spesialiseringen tar normalt 3-4 år. Du velger da ut en faglig utfordring og forsøker å løse den ved hjelp av vitenskapelige metoder. Endt doktorgrad gir deg muligheter til å søke jobb ved forskningsinstitutter eller universiteter, her eller i utlandet. […]