Flotte representanter for hele skogsektoren

I hele skogsektoren er det sterkt behov for flere ungdommer, og i flere år har det nærmest vært jobbgaranti for skogkandidatene. Skognæringen tilbyr arbeidsoppgaver for enhver smak, fra praktisk arbeid hvor det meste foregår ute i skogen, administrasjon og ledelse på alle nivåer, til avansert forskning og utvikling. Og alle er like viktige i det store tannhjulet av skogoppgaver. Ikke minst for å møte de store miljø- og klimautfordringene vi står overfor, hvor skogen er en viktig del av løsningen. Det sier også FNs klimapanel.   

Trivelig jobb og god utsikt

Juliane Storfjell (20) fra Sandefjord fulgte hjertet og valgte skogstudier på videregående skole. Nå er hun lærling hos Gunnar Filtvedt som holder til i Innlandet. Han er en stor skogsmaskinentreprenør med 11 hogstlag og 28 ansatte. Juliane kjører en hogstmaskin som kombinerer både tynning og slutthogst, og skryter av den fantastiske utsikten til naturen fra ‘kontoret’. -Tynning er morsomst fordi du virkelig må tenke, fordi trærne som settes igjen skal vokse opp og bli til store verdier, sier hun. Jeg visste at skogsyrket var moro, men jeg ante ikke at det faktisk er så moro som det er, smiler Juliane.

Gunnar Filtvedt har lært opp mange lærlinger og noen av hans beste folk har vært i firmaet siden læretiden. -Det finnes noen virkelige talentfulle stjerner der ut som er utrolig mye verdt for oss, sier han. -Lærlingene må kunne kommunisere. Vi er ikke ute etter cowboyer som tror de skal jobbe hundretimers uker til de dør. Det er ute i skogen de virkelige får den nødvendige mengdetreningen, fordi det meste handler med presisjon og effektivitet, sier Filtvedt.

 Skogens moderne fiksere

-Skogsmaskinene i Norge er noen av de mest avanserte i verden, sier Terje Rundberget som er ettermarkedsjef hos John Deere Forestry på Kongsvinger. Og en gjeng unge mekanikere er med å holde dem i gang ved hjelp av stor teknisk innsikt.

Jon Olav Nisi (20) fra Nododden er en av dem. Siden guttedagene har han fiklet på ting som durer, og var ofte med faren som både kjørte og reparerte skogsmaskiner. Jon Olav fullroser læretiden hos John Deere Forestry, hvor han har lært mye på kort tid. I tillegg til den avanserte teknologien, liker han også grovskruingen på de store maskinene. -Det er noe eget med å få en bolt til å gå eller noe annet stort til å fungere, sier Jon Olav. Vegg i vegg med verkstedet har han også tilgang til undervisningsrommet med simulatorer og masse teknisk utstyr som kommuniserer med hele konsernet globalt.

Terje Rundberget forteller at det flere ganger i uken ruller inn skogsmaskiner til millioner av kroner inn på tomten. -De skal klargjøres for tusenvis av timer ute i skogene i hele landet. Norge er helt i verdenstoppen til å ta i bruk den siste maskinteknologien. Det meste av selve serviceoppdragene foregår til skogs der maskinene er. -Mekanikerne må være allsidige og kunne handtere alt fra justering og tilrettelegging av elektronikken, i stykker kjøring og havarier, til nytte råd og tips til maskinførerne, sier Rundberget.    

Forsker på trær

-Jeg ønsker å finne ut mer om hva de gamle trærne betyr for det biologiske mangfoldet sier Eivind Handegard (25), som jobber hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås. Han ble i fjor ferdig med sin 5-årige universitetsutdannelse i skogfag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).

Det hele startet med at Eivind valgte å skrive sin masteroppgave hos NIBIO hvor han så på treffsikkerheten av og bruke gamle trær i miljøregistreringen i skog.  For den oppgaven fikk han det årlige Velg Skog stipendet på 50.000 kr for beste skogmasteroppgave. -Jeg har to feltsesonger bak meg med farting rundt i fire kommuner på sørøstlandet, forteller Handegard. Det ble en slags livstil med mange dager ute i skogen og flere teltovernattinger.

-Jeg har til og med brukt elektrisk sykkel for å komme frem til flere av områdene, fortsetter han. For Handegard er det en viktig motivasjon å finne et best mulig faktagrunnlag for beslutninger på alle nivåer i samfunnet. -Min interesse ligger i skogbruk og økologi, og synes det er mye spennende i dette skjæringspunktet, sier Handegard. Det er et utømmelig behov for ny kunnskap og forskning i skogen, både nå og i fremtiden.

Skognæringen trenger flere ungdommer

-Vi heier på alle ungdommene som er på vei inn i skognæringen, og det trengs flere unge krefter inn i næringen, understreker Jørn Lileng, daglig leder i Velg Skog. – Og for de som er i tenkeboksen rundt karrierevalg er det greit å vite at skogfaget i flere år nærmest har gitt jobbgaranti til avgangselevene, avslutter Lileng.  

Les hele utdanningsbilaget i Magasinet SKOG 1/2021 her