Drømte alltid om en jobb i naturen
Verken stygge kommentarer eller sykdom kunne stoppe Tora Elise Ertsås Aurstad (24) fra å gjøre det hun ville: Å utdanne seg til en jobb i skognæringen.
-Jeg har alltid vært glad i skogen og alltid likt å være ute. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte skogfag første året på videregående, men helt siden da har jeg visst at det er dette jeg vil, sier Tora Elise.
Vil være ute
Naturen har alltid kalt på henne. Som liten jente hjemme i Steinkjer, innerst i Trondheimsfjorden, var hun omgitt av berg og hav. Hun lekte med dyrene på mormors gård og elsket turer i skog og fjell. Nå, i en alder av 24, har hun et fagbrev i skogfag, og driver på med en bachelorgrad i det samme ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad. Fremdeles lever hun tett på naturen, på et gårdsbruk Tylldalen i Tynset sammen med samboeren. De driver med ammeku og har en liten flokk geiter.
Et liv uten fasit
-Når man er ute, er det liksom ingen fasit på hvordan man skal gjøre en jobb. Ingen plass er lik, sier Tora Elise.
-Når jeg kjører skogsmaskin, for eksempel, så er det mest sannsynlig ingen som har kjørt akkurat der før meg, eller ingen som har hatt skogdrift der før meg. Man er ofte den første på stedet, så det finnes ingen fasit. Det er du selv som må finne ut hvordan du skal gjøre det. Det er du som bestemmer, sier Tora Elise.
-Og jeg synes det er artig at det jeg gjør vises så langt frem i tid. De inngrepene jeg gjør vises i lang tid, nærmere 80 år frem i tid. Det er ikke som å klippe plenen, som blir lang igjen etter 4 dager. Du setter spor, liksom. Det gir en ekstra motivasjon til å gjøre det best mulig.
Superartig med naturbruk og skogfag
Da Tora Elise skulle begynne på videregående, var det et enkelt valg: Mære landbruksskole på hjemplassen – eller ingenting. Heldigvis for henne kom hun inn og begynte å studere naturbruk.
-Jeg synes det var superartig og ville lære mer, så andre året valgte jeg skog. Begge årene var jeg den eneste jenta i klassen, men det var superartig.
Ingen jenter i skogfag?
Til tross for at hun trivdes godt, var det ikke bare enkelt å være ung jente på vei inn i et mannsdominert yrke.
-Jeg fikk mange stygge kommentarer om at jeg sikkert var lesbisk fordi jeg kjørte maskin, at det aldri kom til å bli noe av meg fordi jenter ikke passer i skogfag. Det ble nok sagt for å være artig, men det gjorde vondt der og da, sier hun.
Men hun lot seg ikke stoppe
-Jeg tenkte «jeg skal vise dem!». Derfor var jeg fort ute med å skaffe lærlingeplass. Jeg ringte selv og var den første som fikk det. Jeg skulle vise dem at jeg kunne få dette til!
Lærling i skogfag
Sommeren hun var ferdig på Mære, begynte hun i lære ved Overhalla skogsdrift. Hun fikk kjøre hogstmaskin, lastbærer og bruke motorsag.
-Det var kjempeskummelt i starten, men veldig artig når du ser at du får det til. Og man får til litt mer for hver dag som går! Jeg fikk veldig mye positiv oppmerksomhet. De som hadde kommet med stygge kommentarer sluttet og jeg ble sikkert intervjuet av 7-8 forskjellige aviser. Det var litt kult!
En stor nedtur
Med mye å bevise, var det en enorm skuffelse da hun etter to år i lære, endelig skulle avlegge fagprøven – og strøk! Oppgaven var blant annet å kjøre hogstmaskin over et lite område; planlegge driften og gjøre det mest mulig effektivt og lønnsomt. Det var datasystemet i hogsmaskinen som ødela for henne.
-Det lagres en fil med alle relevante data; hvor mange kubikk man kapper, hvor mye gran, hvor mye furu … Og den filen skal sendes til skogbruksleder. Det var dette datasystemet jeg ikke fikk til. Det tok litt knekken på meg. Jeg har aldri hørt om noen som hadde strøket før. Og jeg var første jenta nord for Dovre som kjørte skogsmaskin. Og så strøk jeg! Jeg tenkte at jeg aldri skulle kjøre maskin igjen, at jeg var ferdig, sier hun.
-Men så hadde jeg så lyst, da…
LES OGSÅ: Bli kjent med skogambassadørene våre
Mot fagbrev i skogfag
Hun begynte å jobbe for et nytt firma, M-A Skog og samtidig startet hun på påbyggingsfag på Mære landbruksskole. På dagtid var hun på skolen og om ettermiddagene kjørte hun skogsmaskin. Hun kunne tatt fagprøven på nytt etter bare 14 dager, men det gikk 2 år, før hun omsider tok den på nytt. Denne gangen fikk hun fagbrevet sitt.
For tøft å kjøre maskin
Dessverre ble det en kortvarig glede. Allerede i 2015, da hun gikk første året på Mære, hadde hun fått kyssesyke og denne hadde gradvis utviklet seg til kronisk utmattelsessyndrom (ME). Det gikk ikke lenge før hun merket at lange dager ved spakene ble for tungt for kroppen. Tora Elise valgte å vende tilbake til skolebenken.
-Du kommer langt med fagbrev i skognæringen, men siden jeg ikke var kjempelei av skolen tenkte jeg at jeg ville prøve meg på en bachelor. Det er en gode muligheter til å få en jobb som er tilpasset det kroppen trenger. Og så hadde jeg hele tiden lyst til å klatre litt i systemet, komme enda litt «høyere i næringskjeden».
En bachelor i skogfag ved HINN Evenstad
Nå er Tora Elise en erfaren skogsmaskinfører med fagbrev, og hun er i ferd med å avslutte bachelorgraden i skogfag ved Høgskolen i Innlandet på Evenstad.
– Jeg flyttet 5 timer fra venner og familie for å starte på Evenstad. Jeg kjente ingen, men det var artig og skummelt på en gang. Det var ikke altfor bratt læringskurve heller. Så det var egentlig veldig fint. Vi lærer mye interessant! Og det jeg lærer på skolen er så konkret og relevant, så det er ting jeg helt sikkert vil få bruk for i jobbsammenheng.
LES OGSÅ: Disse jobbene kan du få i skogsektoren!
Ingen like dager
Når hun snart er ferdig med bachelorgraden sin, venter spennende utfordringer i skognæringen. Jobbmulighetene er mange og varierte, og Tora Elise har ikke helt bestemt seg for hva kan tenke seg å gjøre ennå.
-Jeg vil finne en jobb som er interessant og der jeg får utfordre meg selv, der ingen dag er lik og hvor jeg får lov til å bestemme litt. Kanskje jeg kan finne ut av noe nytt? Gjør ting bedre enn det har blitt gjort før? Jeg har lyst på en jobb dere jeg koser meg og ikke bare lengter etter å komme hjem. Og det er det gode muligheter til å finne i skognæringen!