Oppdaget en skog av muligheter

-Jeg får ofte spørsmål om hva jeg egentlig driver med, men gir forskjellig svar hver gang. Det er en veldig allsidig jobb, sier Erlend.

Akkurat nå finpusser han en prosjektsøknad som skal sendes til Innovasjon Norge. Dessuten må han forberede seg til en større presentasjon for Skognettverket i Trøndelag, så formiddagen blir tilbrakt på kontoret ved Skogplanter Midt-Norge.

Valgte skogen og “heimplassen”

Fra vinduet der han sitter har han utsikt over en rødmalt driftsbygning og rekker av drivhus. Han er så å si oppvokst her. Bestefaren var bestyrer ved planteskolen, onkelen også, og barndomshjemmet hans ligger bokstavelig talt like over veien. Men om det var oppveksten her som gjorde ham interessert i skog? Han tror ikke det.

-Jeg har jo alltid vært omgitt av skog og planter, men det var interessen min for jakt og friluftsliv som fikk meg til å velge den retningen jeg gjorde. Jeg søkte meg inn på Grong videregående skole, først og fremst fordi de hadde en naturbrukslinje og det virket som en artig skole, og jeg valgte naturbrukslinja. Det var et treårig løp som gav meg generell studiekompetanse og med det visste jeg at jeg hadde alle muligheter åpne, sier Erlend.

Skogen – alt henger sammen.

Skogen var ikke i tankene hans, men på Grong trengte den seg inn der likevel. Om vintrene hugget de tømmer og om våren bygde de skigarder. I klasserommet ble han introdusert for enkel skogsteori. Snart tok han seg i å tenke at “… dette var ganske interessant”.

-Det jeg likte var at det var så praktisk. Jeg fikk være utendørs og lære om hvordan naturen fungerer. Alt hang sammen med alt. For eksempel lærte vi om hva slags typer trær skogsfuglen trives i og at det er bra med blåbær for beitet, både til fugl og elg, og at elgen er avhengig av forskjellige treslag som rogn, osp og selje for å trives. Det åpnet opp, hva skal jeg si … Jeg fikk et større bilde av hvordan alt henger i hop. Jeg fikk lyst til å lære mer!

Skogfag og nye venner 

Da klassen fikk besøk fra en representant for Velg Skog, lot han seg overbevise. Denne representanten tok hele klassen med på et besøk til Høgskolen i Innlandet på Evenstad, for å snakke med forelesere og studenter. Dette besøket ble avgjørende.

Tanken på en variert og viktig jobb, med gode muligheter til å veksle mellom kontorarbeid og turer i friluft, passet ham perfekt. Høsten 2016, rett etter videregående, søkte han seg til Høgskolen i Innlandet på Evenstad, en sekstimers biltur sør for planteskolen og hjembygda.

-Jeg var egentlig klar for å komme meg bort fra Overhalla, være student og oppleve noe nytt, sier Erlend.

-Det var litt spennende i starten. Jeg kjente jo ingen der fra før, men det viste seg å være et kjempemiljø. Det var mange som delte mine interesser for jakt og friluftsliv, skogbruk, og den biten der.  Vi fant hverandre fort og det ble en bra gjeng i klassen vår, som har kontakt den dag i dag!

LES OGSÅ: Bli kjent med skogambassadørene våre

En forståelse for naturen

Selve undervisningen var en grundig innføring i hvordan naturen fungerer, om skogbruk og utmarksforvaltning. Noe av det første Erlend ble satt til å gjøre var å lage et herbarium, der han samlet sammen planter, pugget navn og lærte hvilke vekster som trives sammen og hvor man kan finne dem.

-Det virket meningsløst der og da, men jeg skjønner nå at det var veldig nyttig, sier han.

Dernest fikk han lære hvordan han skulle ta vare på skogen og øke produksjonen, regne ut statistikk og skrive vitenskapelige rapporter. Han lærte driftsteknikk, skogøkonomi, veiplanlegging og mye annet. Til bachelor-oppgaven sin skreiv han om skogplanteproduksjon og hvordan plantenes vekst blir påvirket av å dyrkes i “mikrobrett”, før de av en robot prikles over i “vanlige” M95-brett.

Da bachelor-løpet ved Høgskolen i Innlandet nærmet seg slutten, ville han egentlig bare lære mer …

Flytte til Ås?

-Da jeg begynte på Evenstad husker jeg vi fikk tips om hva vi skulle gjøre dersom vi kunne tenke oss å gå videre til en mastergrad. Det overhørte jeg glatt! Jeg tenkte det var helt uaktuelt for meg. Men i løpet av disse årene på bachelor endret jeg mening. Jeg fant jeg ut at jeg trivdes som student og var motivert for mer skole, sier Erlend.

For å ta en master i skogfag må man studere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som ligger på Ås, en drøy halvtime utenfor Oslo. Han søkte seg dit.

-På Evenstad var det vel under 300 studenter. På Ås var det over 5000, så bare det var en kjempeforskjell. Og begge deler har sin sjarm. Faglig sett, når man sitter i klasserommet, var det ganske likt, men det var jo flere muligheter på Ås med tanke på valgfag og tverrfaglig samarbeid, og flere student-aktiviteter på fritiden. Det var mye artige folk jeg gikk i klasse med, sier han.

LES OGSÅ: Disse jobbene kan du få i skogsektoren!

Fikk jobb før han fullførte

Han stortrivdes på NMBU, men gikk der ikke mer enn i et halvt år, før korona-pandemien stengte dørene til forelesningssalene og sendte elevene på hybel-kontor. Mesteparten av studietiden sin tilbrakte han der, med Teams-forelesninger og både lærere og medstudenter på god avstand.

Pandemien var tøff for mange og mens enkelte bransjer opplevde permitteringer og oppsigelser, hadde Erlend lite å bekymre seg for. Han fikk høre at Skogselskapet i Trøndelag søkte etter en skogkonsulent i 50 prosents stiling og Skogplanter Midt-Norge, planteskolen hvor han nærmest var født og oppvokst, søkte etter en prosjektleder i 50 prosent. Han søkte og fikk jobbene – selv før han var ferdig utdannet!

-Ja, det var ikke så verst! Jeg visste hva jeg hadde å gå til da jeg var ferdig, så det var veldig artig. Det gjorde også at jeg valgte å skrive masteroppgave om noe jeg visste var viktig i den jobben jeg skulle inn i, nemlig bruken av papir som beskyttelse mot gransnutebiller, fremfor farlige kjemikalier. Det gav meg en skikkelig kickstart inn den nye jobben!

Jobbgaranti i skognæringen

Han var ikke alene. Flere av medstudentene hans ble også tilbudt fast jobb før de i det hele tatt hadde avlagt eksamen.

-Det gikk litt igjen det, at folk fikk jobb med en gang. Når folk sier at det er “jobbgaranti” i skognæringen, er det ikke bare noen man lokker med. Selv under korona, da mange bransjer sleit, så var det behov. Skogen fortsetter jo å vokse den, pandemi eller ikke, sier Erlend.

Hjem til Trøndelag

Den nye jobben førte ham også hjem igjen til Trøndelag og hjembygda.

-Jeg er jo trønder, så jeg trives godt med å være her. Jeg er hjemmekjær. Trøndelag er så stort på skogbruk og flott natur. Jeg har alt jeg trenger her. Gode muligheter for jakt og fiske er det også.

Han jakter alt fra småvilt og fugl til rådyr og elg, og ved føttene sine på kontoret har han en hund liggende, som han håper å etter hvert kunne bruke til hare- og rådyrjakt. Han trekkes mot livet ute; når han kan ta med seg teltet og sekken, og dra opp i fjellet.

Jobb i det fri

Naturen er både fritid og jobb.

-Synet på naturen har nok endret seg litt. Jeg har fått øyene opp for skogbruket som en næring. Jeg har alltid sett at det kjører tømmerbiler på veiene og visst at det er et sagbruk i Namsos, men jeg skjønner mer nå hva det betyr for økonomien, for lokalsamfunnet og hvordan skognæringen har vært med å bygge opp landet. Skogen er en ressurs vi har vært avhengige av så lenge det har vært mennesker her. Og vi kommer til å være avhengig av den også i fremtiden.