Positive søkertall og opptak til skogstudiene
Det siste året økte søkningen og opptakstallene til skogbruk for både de yrkesfaglige naturbruksskolene og til de høyere skogutdanningene hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) og Høgskolen i Innlandet (HINN), Campus Evenstad.
Innenfor skogsektoren er det mange typer jobber, fra praktiske og fysiske arbeidsoppgaver ute i skog og mark, til mer administrasjon og ledelse, eller forskning både nasjonalt og internasjonalt. Alle jobbene er like viktige, og alle typer mennesker er velkomne inn i næringen. Og spesielt trenger vi flere jenter for å bli bedre rustet for fremtidens krav til nytenking og mangfold.
Styreleder gleder seg over søkertallene
-Det er gledelig at søkertallene til skogstudiene øker fordi skognæringen vil trenge mange nyutdannede skogkandidater i årene fremover, sier Olav Veum, styreleder i Velg Skog. -Men vi kan ikke slå oss til ro med disse søkertallene med tanke på alle oppgavene som venter i hele sektoren, avslutter Veum.
Høyere skogutdanning – bachelor og master
Søkningen til skogfag på høyere utdanning hadde en gledelig oppgang siste år.
Vurderer du å ta høyere skogutdanning må du ha studiespesialisering fra videregående. Studiestedene som tilbyr bachelor- og mastergrad i skogfag, er:
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), som ligger på Ås i Viken fylke.
- Høgskolen i Innlandet (HINN), Campus Evenstad i Innlandet fylket. Etter en treårig bachelor og toårig master kan du gå videre på en doktorgrad (PhD), hvis du ønsker å bli skogforsker.
Opptaket av skogfagstudenter hadde en markant økning i 2020, spesielt hos Evenstad.
Det siste året økte søkningen til NMBU-MINA fra 264 til 305 (13%) og HINN-EVENSTAD fra 149 til 184 (19%).
Opptaket av skogfagstudenter økte fra 27 til 36 på NMBU-MINA og fra 10 til 30 hos HINN-EVENSTAD, en økning til sammen 29 studenter.
-Denne forholdsvis store økning i både søkertallene og opptak av skogstudenter til de høyere utdanningene er svært positivt og en trend vi håper fortsetter, sier Jørn Lileng, daglig leder i Velg Skog. -Vi kan jo håpe at flere og flere ungdommer for opp øynene for alle mulighetene i skognæringen, fortsetter Lileng.
Yrkesfaglig naturbruk – VG2 Skogbruk og lærling i bedrift
Opptaket til VG2 Skogbruk økte fra 72 til 87 det siste året, og spesielt gledelig er den forholdsvis høye jenteandelen (24 stk).
Det er syv yrkesfaglige naturbruksskoler som tilbyr VG2 Skogbruk og VG3 hvor du er to år som lærling ute i bedrift. Etter to år på skolen og to år i bedrift går du opp til fagbrevet i skogfaget, hvor du blir spesialist på blant annet å operere hogstmaskiner og lassbærere. Den moderne skogsarbeideren, med andre ord.
Totalt økte opptaket av ELEVER til VG2 Skogbruk det siste året fra 72 til 87, hvor 24 av disse var jenter. Spesielt stor var økningen hos skogskolene Sønsterud Vgs. i Innlandet og Søve Vgs. i Vestfold og Telemark. Hos både KVS-Bygland Vgs. i Agder og Mosjøen Vgs. var den en liten nedgang i elevtallene. Elevtallene har de siste årene ligger på mellom 70-80 stk, men siste års økning på 15 elever er spesielt høyt fra ett år til et annet.
Antall nye lærlinger ute i bedrift ble lavere enn på mange år som følge av Covid-19.
Opptaket av nye SKOGSOPERATØRLÆRLINGER gikk ned fra 43 til 30 det siste året. Denne forholdsvis store nedgangen kan sannsynligvis tilskrives koronasituasjonen i 2020. I årene før dette var det en positiv utvikling i antall lærlinger. Dette vil forhåpentligvis ta seg opp når næringen etter hvert kommer inn i en normalsituasjon uten Covid-19.
Oslo/Viken skilte seg ut i 2020 med en økning i lærlingeantallet. I alle de andre landsdelene var det en nedgang i inntaket av læringer ute hos skogsentreprenørene.
-Økningen i antall elever til VG2 Skogbruk er svært positivt, og spesielt med 24 nye jenter sier Jørn Lileng i Velg Skog. – Hvis denne positive utviklingen fortsetter er vi på rett vei mot en bedre kjønnsbalanse i skognæringen fortsetter Lileng. -Men når vi ser på nedgangen i antall nye lærlingplasser i 2020 får vi håpe dette er et uheldig utslag av Covid-19, og at det vil ta seg opp igjen, avslutter Lileng.