Søker nye muligheter i skogen 

Utenfor kontorbygningen i Telemark, strekker skogen seg i alle retninger. Den enorme eiendommen til Fritzøe Skoger består av hele 650.000 dekar skog, eller sagt på en annen måte: 6,5 millioner kvadratmeter! Av disse er 462.000 dekar så kalt produktiv skog. Det vil si skog som brukes for å produsere tømmer. Resten benyttes til andre formål, som jakt, fiske og ny næringsutvikling.  

Viderefører skogsarven 

Bak døren som bærer navnet hans og tittelen “Skogbruker og næringsutvikler”, sitter Gudmund Botnevik. Veggene er gjort av tømmerplanker, som om skogen har vokst seg inn gjennom vinduene. Hunden Ella slumrer ved føttene hans. 

-Vi er 10-11 ansatte her på kontoret som driver både med skog og utmark, og vi har en del hytter og festetomter som vi jobber med. I tillegg har vi en prognose for hogst og tømmerproduksjon, som vi følger. Vi har da en plan for hvordan vi skal drive skogen og hva slags skogbilde vi vil overlate til neste generasjon, sier Gudmund.  

Dette ansvaret har unge menn og kvinner båret før ham, gjennom århundrer. Dagens eier av Fritzøe Skog er den syvende i rekken. Mye hardt arbeid er lagt ned i å utvikle eiendommen til det den er i dag.  

-I primærnæringen tenker man at vi skal gi fra oss naturen bedre enn vi fikk den. Og det er vårt mandat som ansatte, å forvalte denne skogen slik at vi får til det, sier Gudmund.  

Utvikler nye næringer i skogen 

Gudmund er ansatt i en midlertidig prosjektstilling. Den innebærer alminnelig skogdrift, som produksjon av tømmer, tynning, skjøtsel og stell. En god del av tiden bruker han også på det som heter “næringsutvikling”, som innebærer å jobbe med ideer om ny, bærekraftig bruk av ressursene og mulighetene på eiendommen, som samfunnet etterspør.  

-I og med at dette er en såpass svær eiendom kommer det henvendelser om litt av hvert. Jeg sjekker opp om disse er faktiske muligheter vi vil gå videre med. Det er et hav av muligheter! Vi har nå noen konkrete prosjekter, men de er konfidensielle enn så lenge …, sier han. 

-Men i prinsippet kan det være hva som helst, alt fra noen som ønsker å dyrke et eller annet, til de som vil bruke den til filminnspilling. Film har vi fått konkrete forespørsler på …  

-Så hvis teamet bak Mission Impossible eller James Bond kommer til Norge igjen, er du med?  

-Hehe, jeg er i alle fall med i kulissene, ja… Min jobb er å sile ut de initiativene det faktisk er verdt å se nærmere på, da. 

Varierte dager i skogen 

Enn så lenge, frem til Tom Cruise ringer, tilbringer Gudmund dagene i vekselstrafikk mellom kontoret og skogen. Anledningen til å variere mellom ute- og innendørsarbeid er noe av det han setter mest pris på med jobben.  

-I sommersesongen er jeg ute kanskje hver dag. Ikke en hel dag av gangen da, men en tur ut hver dag. På vinteren er jeg ute kanskje bare en dag i uken. Det spørs litt på sesongen. Når ikke det er snø kan jeg for eksempel planlegge skogsdrift, sluttavvirkning og tynning, og jeg har hovedansvar for markberedning på eiendommen. Om vinteren har vi en del administrative oppgaver inne, men vi prøver også å ta litt kurs for å opprettholde kompetansen og har forskjellige prosjekter vi jobber med. Både jeg og flere i bedriften er med i diverse forskningsprosjekter med NIBIO og Statsforvalteren. Både innen skjøtsel og rent skogbruk, men også innen digital utvikling. De fleste her er litt potet. Alle gjør litt av alt, sier han.  

Ville kjøre skogsmaskin 

Gudmund er oppvokst på et melkebruk på Vestlandet, men som yngst av 4 søsken var han fast bestemt på at han ikke kom til å overta driften. I stedet synes han det var gøy å drive med motorsag og kjøre skogsmaskin, så han bestemte seg for å søke seg inn på naturbruk på Stend Vidaregående skule i Bergen og siden til skogfag på “Saggrenda” ved Kongsberg VGS. Han ville få seg fagbrev som skogsmaskinfører og en jobb i skogen.  

–Da jeg kom inn på VG1 i Naturbruk ble jeg plassert på avdelingen for smådyr, og holdt på med chinchilla og kaniner og alt mulig rart, men jeg ville lære om skog, så jeg fikk kranglet til meg en ekstra dag med skogfag i uken.  

Fine dager i skogen!   

Etter et siste år med VG3 påbygging i Bergen, søkte han seg til Ryfylke og Søndenaa Skogsdrift for å gå i lære.  Der var han og de andre skogsmaskinførerne stasjonert i brakker ute i skogen. De kjørte lastbærer, hogstmaskin, gravemaskin og var ute med motorsag.  

-Det var helt topp! Jeg savner det litt. Det var på en måte en veldig enkel oppgave: Flytt tømmeret herfra til dit. Samtidig er det komplekst nok til at du må tenke og finne en god løsning for å gjøre det effektivt. Og så ser du resultatene av arbeidet ditt veldig godt. Det kan jeg savne når jeg driver med næringsutvikling, der man jobber med ting som kanskje kan resultere i noe om 10 år, liksom.  

Se hvilke jobbmuligheter som finnes i skognæringen!

-Og det var jaggu meg mange fine dager! Spesielt da det begynte å bli vår og det var fint vær og alt gikk på skinner. Det var kjempefint! De dagene har jeg for så vidt nå også. Det er mange fine dager!  

Til skolebenken på NMBU 

Noen bekjente fra “Saggrenda” i Kongsberg hadde begynt å studere. Sakte, men sikkert begynte tanken på det å vokse i Gudmund også. Han kjente folk som gikk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De skrøt veldig av det. Så snart Gudmund hadde fått fagbrevet sitt, og tatt en liten omvei via førstegangstjenesten i Indre Troms, søkte han seg inn på skogfag ved NMBU.  
 
-NMBU har et veldig godt rykte for å være en god skole, ikke bare når det kommer til skogfag, men på alle linjer. De har også et veldig godt studiemiljø. Broren min skulle begynne der og vi fant ut vi kunne bo i lag. Men jeg valgte skolen primært på grunn av renommé, sier han.  

Bachelor og master – og rett i jobb!  

-Og det svarte til forventningene, legger han til. – Det var veldig artig. Jeg hadde egentlig bare tenkt å ta en bachelor, men jeg syntes det var så gøy å være student at jeg tok en master også. Jeg har ikke angret et sekund!  

Masteroppgaven han skreiv handlet om prisingen av sagtømmer hos Fritzøe Skoger – hans nye arbeidsgiver. De hadde tilbudt ham en jobb, selv om han hadde et helt år igjen av utdannelsen.  Og ikke nok med det, mens han gikk på NMBU hadde han fått seg en kjæreste i klassen, og nå hadde hun også fått seg jobb i samme selskap!  

Da masteren var bestått, flyttet de begge to til Siljan i Telemark, fikk seg et hus og ble kastet rett ut i en travel jobbhverdag. På fritiden jakter han på elg, hjort og rådyr sammen med beaglen Ella. Arbeidsgiver lar ham bruke deler av den enorme skogen som jaktterreng.  

Ingen dag er lik i skognæringen

-Jeg synes det er veldig artig å jobbe i skognæringen og, for å bruke et vanskelig ord, differensiert! Dagene er aldri like. Det kommer alltid nye utfordringer, og det stilles nye krav til skogbruket som gjør at du må bruke flere av verktøyene du har i verktøykassa for å lage et variert skogbruk. Det er også en svær næring, med mange sysselsatte, og det vi gjør har stor betydning for kulturlandskapet i landet vårt. 

-Tenker du at det du gjør er meningsfullt?  

– Ja, kanskje ikke sånn i det daglige, men fra tid til annen slår det meg at vi har stor betydning både for mennesker og natur. Her vi bor nå er en liten kommune i folketall, og da er vi jo en stor arbeidsgiver både i fysisk form og i antall ansatte og innleide. Det er viktig for hele lokalsamfunnet.  

Blir i skognæringen

Gudmund er ansatt i en midlertidig prosjektstilling hos Fritzøe Skoger og samboeren i et vikariat, men enn så lenge blir de i Telemark. Med tiden er planen å overta en skogseiendom på Hurum, som de kan drive sammen. De forlater ikke skognæringen.  

Bli kjent med skogambassadørene våre!

-Hvis jeg ikke får fortsette her, så har det i alle fall vært et riktig steg i retning av å få jobb et annet sted. Jeg har fått lært mye og jobbet med skogbruk på en ordentlig måte. Det er en erfaring som vil gi meg mye å bygge videre på i senere jobber. Når man velger å utdanne seg innenfor skog, får man så utrolig mange muligheter, både i og utenfor skogbruket. Det er så variert! Og denne variasjonen har alltid vært viktig for meg, sier han.