Valgte skogen fremfor Excel-arkene

-Jeg var nok i tvil om hva jeg egentlig ville bli. Økonomi opplevdes som noe allsidig som alle kan ha bruk for og jeg hadde ikke lyst til å lukke noen dører. Så i mangel på noe annet ble det dét, svarer Ola på spørsmål om hvordan han endte opp i Trondheim.

Et skikkelig studentmiljø

Han hadde nettopp gjort seg ferdig i militæret, hvor han var patruljefører ved grensevakten i Sør-Varanger, og han var klar for å begynne på utdannelse. Hjembyen Kongsberg var ikke et alternativ, så han søkte seg til økonomistudiet ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim.

Fest og moro

-Det var veldig gøy! Det er jo 30 000 studenter der. Jeg bodde i kollektiv med 5 kompiser og det var mye som skjedde der. Festing og moro. Og så var jeg med i næringslivsutvalget til økonomiforeninga der, og hadde noen småverv og sånn. Det var et hektisk år. Helt gull!

Manglet “drive”

Men faglig sett var det ikke så interessant som han hadde håpet. Etter et halvt års tid ved NTNU begynte han å tvile. Kanskje en bachelor-grad i økonomi ikke var riktig likevel?

-Det er så høy konkurranse på økonomistudiet at du virkelig må ville det, på en måte. I alle fall hvis du ønsker å hevde deg. Det er så mange om beinet. Og jeg kjente at jeg ikke var så motivert. Jeg hadde gode karakterer og alt sånn, men jeg hadde ikke den samme driven som mange av de andre.

Hva skal jeg bli?

En av kompisene i kollektivet fortalte at han hadde en far som var professor i skogfag. Han kunne visst mye om bioenergi, flerbruk og hvordan man utnytter skogen til mer enn trevirke. Det hørtes spennende ut – i alle fall spennende nok til at Ola tok en telefon til en studieveileder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

LES OGSÅ: Disse jobbene kan du få i skogsektoren!

Skogfag: Teori i praksis

Ola ler.

– Ja, hva tenkte jeg da jeg kom dit første gang? Jeg hadde nok blandede følelser. Jeg kom fra økonomimiljøet i Trondheim som var ganske sterilt, det var mye samme typen folk. Og så flyttet jeg hit. Kjente ingen. Likevel var det fristende fordi skogfag var så konkret, så håndfast. Ikke at jeg har noe imot teori, men det er lettere å motivere seg når man ser så tydelig hva teorien skal brukes til!  

Tvunget sammen

Det var heller ikke til å unngå at NMBU på Ås med sine 5200 studenter opplevdes mye mindre enn Trondheim.

-Det var en overgang, men det er høyt tempo på Ås også. Og folk bor så tett at man blir tvunget til å være sammen med folk. Man henger mye sammen her, når man ikke har byen og kulturlivet på samme måte. Da blir man fort gode venner!

Lærer mye forskjellig

Som bachelorstudent på NMBU ble Ola raskt kjent med grunnleggende skogfag, som inneholder en god miks av både biologi, juss, kartfag, økologi – og økonomi, blant annet. Han var også heldig å få inkludert fagene han tok i Trondheim i utdannelsen sin, slik at han slapp å ta matte, statistikk og exphil på nytt.

-Det er en ganske bred pakke, den bacheloren, som inneholder veldig mye variert. Og det er stor valgfrihet til å velge det man liker, sier Ola.

Får være ute

-Det blir en del skolebenk, det er ikke til å komme unna, men i de fleste skogfagene er man ute en god del. Det er utferder eller man er ute på campus. Vi får sett det vi lærer om. Det er kjempebra!

Likevel er Ola klar på at skogfag kan være teoretisk tungt. Det krever mye arbeid. Likevel har ikke det skremt ham fra å fortsette. Da han fullførte bachelor-graden sin våren 2023, startet han umiddelbart på en master.

LES OGSÅ: Bli kjent med skogambassadørene våre

Drømmejobb i skogen

Foreløpig vet han ikke helt hva han skal skrive master-oppgaven sin om eller hva han har lyst til å jobbe med når han er ferdig, men han tenker mye på det.

-Jeg vet ikke helt hva som er drømmejobben. Jeg er nokså fleksibel. Trelastindustrien er spennende; å jobbe med trevirke som byggemateriale og den delen av skogfag. Men vi får se. Det er også veldig spennende med skjøtselsfag, altså hvordan man steller og tar vare på skogen. Og da er man også inne på dette med lukkede hogster eller flatehogst, som bare blir mer og mer etterspurt, så jeg har lyst til å være med på den utviklingen. Da jobber man med alternativer til flatehogst, som er å hogge ned alt i skogen og plante nytt. Det er bedre for det biologiske mangfoldet og for jordbunnen, og det ser bedre ut estetisk.

Slapp ikke helt unna

Uansett hva han lander på, er han sikker på at skogfag var et godt valg. Han savner ikke økonomistudiene, men han slipper ikke helt unna økonomien på NMBU heller.

-Det er mye økonomi her også!  Økonomi er en driver for veldig mye i skogbruket. Så det blir litt tall her også, sier han.