Med hjerne for realfag og hjerte for skog

-Jeg har hatt det så travelt i det siste!, sier Ragnhild og ler.

Hun har akkurat fullført en omfattende naturtypekartlegging i regi av Miljødirektoratet, med alt det innebærer av feltturer og etterarbeid på ettermiddager og kveld, og kan endelig rette sin fulle oppmerksomhet mot sin egentlige jobb som skogsbiolog i Viken Skog.

Skogsbiolog for hele Østlandet

Fra kontoret sitt på Askim, utenfor Oslo, veileder hun både kollegaer og skogeiere i hvordan de kan forvalte skogen, slik at de tar vare på naturen og alt som lever i den.

-Det er litt forskjellig hva jeg gjør fra dag til dag. Det kommer an på hvilke spørsmål som tikker inn i mailboksen. I dag har jeg jobbet med et område hvor det er ganske mange arter og verdifull natur, så jeg må vurdere hvordan man kan hogge, men samtidig ta vare på disse artene. Dette er noe vi samarbeider med skogbrukslederne om. Vi sitter på arts- og økologikunnskap, mens de har kunnskap om hogst, sier hun.

Hjelper skogeiere å følge reglene

Det er et stort ansvar. Viken Skog er en svær bedrift; et såkalt samvirke av 9000 skogeiere over hele Østlandet. Disse samarbeider om å drifte skogene sine, og står for en tredjedel av alt tømmer som omsettes i Norge.

-Jeg ser på de enkelte skogeiendommene. Informasjon om vekster og arter kan jeg hente frem i kart som andre har fylt inn, så min oppgave er blant annet å studere disse og gjøre vurderinger. Ofte vet vi at hvis vi hugger et bestemt sted, så kan arter forsvinne, så jeg må se på hva som lever og vokser på hvert felt, og gi anbefalinger om hvor det er ok å hugge og hva vi må la stå. Langt på vei handler det egentlig om å følge kravene fra PEFC om bærekraftig skogsdrift, sier hun.  

Biologi som favorittfag

Ragnhild er oppvokst på Hobøl i Østfold, på et småbruk omgitt av tette trær og åpne jorder. Helt siden hun var liten har hun vært glad i å være ute og i å tilbringe tid i naturen. Til tross for at hun har drevet både med dans og håndarbeid, sier hun selv at hun alltid har hatt en “realfagshjerne”.

-Jeg er generelt interessert i hvordan ting fungerer. I naturfag lærer man om økosystemer og hvordan alt i naturen henger sammen, så det passer meg godt. Jeg merker at jeg ser på naturen på en annen måte nå som jeg vet hva som finnes der. Jeg ser mer etter arter nå; alt som gjemmer seg av mose og lav. Før var det bare deilig å gå tur i skogen og se at det var grønt og fint, sier hun.   

Biologistudier ved NMBU

Etter videregående søkte Ragnhild seg inn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Hun hadde ingen tanke om at dette med tiden ville lede til en jobb i skognæringen, men hun fulgte naturfagsinteressen og startet et bachelorløp i biologi.

-Ja, jeg tenkte det var et naturlig sted å begynne. Da visste jeg ingenting om hva jeg ville jobbe med. En stund syntes jeg genetikk og laboratoriearbeid virket spennende, men i løpet av det første året på NMBU, fant jeg ut at økologi og artskunnskap var mye mer fascinerende. Så jeg ble veldig interessert i det!

Artskunnskap handler kort fortalt om å kjenne igjen og studere planter, dyr og innsekter, for å forstå hvordan de lever og oppfører seg.

-Og siden mange arter finnes i skogen, ble jeg også mer interessert nettopp i skog!

Masterstudier i Naturforvaltning: Feltarbeid og billestudie

Da hun etter 3 år ved NMBU fikk bachelorgraden sin, var hun langt fra ferdig. Hun begynte hun på en toårig masterutdannelse ved samme skole. Som tema for masteroppgaven sin valgte hun å skrive om biller – og hvordan billebestander ble påvirket av skogshogst.

-Konkret handlet det om å sammenligne billebestanden i områder som hadde blitt flathogd og deretter gjenopprettet, med områder som aldri hadde blitt flathogd. Vi samlet inn biller ved hjelp av feller som vi lot stå ute en periode. Deretter fikk vi assistanse til å artsbestemme alle billene og gjennomføre en analyse av antall arter og totalt antall biller. Resultatene var noe tvetydige, men indikerte at antallet biller hang sammen med mengden av død ved, sier hun.

Drømmejobb i skognæringen

Interessen for biller og andre arter, for økologi og bærekraft; alt pekte i retning av skogen. Selv om hun ikke hadde sett det for seg slik da hun begynte på NMBU, fant hun fort ut at skognæringen var et perfekt sted for henne.

-Det var litt tilfeldig at jeg havnet i Viken Skog. Jeg hadde lyst på en jobb der jeg kunne fortsette å lære og bruke kunnskapen min, så jeg søkte en jobb der. Nå lærer jeg noe nytt hele tiden. Det er veldig gøy! Jeg føler jo at det er drømmejobben. Jeg er fornøyd med å ha fått en jobb hvor det er en god variasjon mellom kontor- og feltarbeid. Og jeg kan styre det litt selv. Jeg er nok ute hver uke, i alle fall om sommeren når det er høysesong.

Feltarbeid i skogen

Disse turene med feltarbeid, er noe av det hun liker alle best. Da får hun undersøke ulike skogsområder, kartlegge hva som lever der og gi sine anbefalinger om hva som kan beskjæres og hva som må ivaretas. Alt fører hun inn i kartene, for de som kommer etter henne.

-Forrige uke så vi på et område hvor det egentlig bare skal være løvtrær, der det var grodd igjen med veldig mye med grantrær. Da ble vi enige om å ta ut litt gran. Det er en slik ting jeg må godkjenne for at det skal gjøres, da, sier hun.

-Arbeidet mitt er så variert. Når jeg bistår med hensyn til arter og naturtyper, er ingen saker like. De kommer fra ulike deler av Østlandet og ulike arter det omhandler. Og så gjør jeg mye annet, som revisjoner og å lære meg GIS-kartsystemer. Jeg har kontakt med grunneiere og skogbruksledere, og ingen dag er lik.

“Ikke noe man forteller på fest …”

Som skogsbiolog får hun rikelig med tid til å dyrke interessen sin for alt som lever og vokser. Hvilke som er favorittene å jobbe med, varierer med arbeidsoppgavene.

– Jeg ble veldig glad i gamle trær en periode, og da ble jeg helt opphengt i gamle furuer. Det som er så gøy er at man ser så godt at de er veldig gamle. De blir så krokete og vridd. Altså, man blir litt nerd. Artskunnskap er ikke akkurat noe man forteller om på fest …, sier hun.

– Det er så mye man kan finne i gamle skoger, så det er kanskje derfor vi biologer synes det er veldig spennende. Der finner man andre arter enn det som lever der jeg bor, for eksempel.

Viktig jobb for fremtiden

Selv om dette arbeidet kanskje er nerdete, er det er viktig for naturen. Skogen dekker 43 prosent av hele Norges areal og tar opp omlag 50 prosent av alle klimagassutslippene våre. Ragnhild står tett både på naturen og miljøkrisen.

-Det er noe det er fokus på for tiden. Vi må finne måter vi kan spille på lag med naturen på. Det er spennende å få se utfordringene fra innsiden og lære hvordan vi tenker i skognæringen, og jeg er i posisjon til å være med å mene noe og påvirke, sier hun.